Hverdagen i Granhauglia

Neste matkveld er det fruen i huset som står ansvarlig for meny og organisering. Det er ingen hemmelighet at den store matinteressen og ferdighetene ligger hos min kjære. Jeg følger litt høflig med fra sidelinja. Synes det er grådig godt med god og delikat mat, men er litt klønete når det kommer til komponering av retter, hva som passer sammen – forett, hovedrett, dessert osv. Plutselig fikk jeg en god idé, hvorfor ikke benytte bloggen min  - jeg søker hjelp!!!

Utfordringen er som følger: menyen skal bestå av minst tre retter som er overkommelige å lage.

Vintips til hver rett.

Gjerne basert på økologiske råvarer.

Frist: 7.mars

Noen som tar utfordringen fra ei som nok trives bedre ute, enn inne på kjøkkenet.

En liten overraskelse til den som komponerer menyen jeg velger.

For de som måtte lure, dagen derpå (søndag) ble veldig mye bedre. Av og til er det enkle det beste, med skiløypa rett utenfor stuedøra hadde pappa og de største jentene en meget vellykket tur på søndag. Mamma og lillesøster koste seg inne – med god samvittighet! Nå er det vinterferie – første ordentlige vinterferien for storesøster som har begynt på skolen denne høsten. Første feriedag er tilbragt hjemme, med utelek og hyggelig besøk. Veslefrøkna har for førtse gang smakt på snøen (bokstavelig talt) og dens mange gleder – hun var storfonøyd.

Som observante lesere har fått med seg i bloggen til kokkene, bestemte vi ved nyttårstider at dette året skulle vi vie en lørdag i måneden til å prøve noe nytt innen matveien. Råvarer vi ikke vanligvis bruker, eller matkombinasjoner som er ukjente for oss. Denne gangen er det far i huset som har ansvar for kveldens måltid, og det er sjømat i ulike varianter som står på menyen. Været er fortsatt helt strålende og jentene i huset, bortsett fra veslefrøkna, bestemte seg for en skitur, mens far forberedte kveldens måltid.  Forholdene lå med andre ord godt til rette for en fantastisk dag, ikke alltid allting går som man ønsker… Turen inn til skihytta hvor vi kjøpte vafler, sjokolade og nøt det fine været rundt bålet, var fryd og gammen, men herfra gikk det nedover – bokstavelig talt. Returen, som er ca 1,5 km svakt nedover skulle fortone seg litt vanskligere enn oppturen. Smørefri ski er på mange måter en velsignelse for oss småbarnsforeldre, men når eldstejenta ble hengende langt etter følget sitt , med ufattelig dårlig gli, sank humøret betraktlig hos både liten og stor. Den vanligvis skiglade jenta, “datt” gang på gang med dertil høye klagerop. Og med mellomste laaaangt foran som høylydt erklærer at hun må på do, lengtet mor etter:  1.flere armer  2.pappa  3.sommer !!! Vel nede, etter flere fall, et dobesøk og intens staking og forhandlinger kom vi oss inn i bilen, og alle var enige om at vi skulle prøve igjen i morgen … sammen med pappa og ski som kan smøres.  Vi er forresten også nødt til å hente jakka til storesøster som vi glemte … Hmm, mon tro om det blir en bedre dag i morgen.

Snøfallet i helga forvandla landskapet rundt oss til  en vakker eventyrverden som  skaper glede og entusiasme hos både små og store. Ser man bort i fra all snømåking, som til tider kan være litt frustrerende, er det bare stas med snø. Det er det iallefall enighet om i huset hos oss. Med temperaturer helt ned i mot 20 minus er det en skikkelig, god gammeldags vinter vi er i ferd med å oppleve. Kler man seg godt er det ikke noe problem å være ute, verken for store, små eller bittesmå. Ullbudsjettet har vært stort i år, og når man i tillegg er så heldig at man har en bestemor som strikker all verdens spennende (men fornuftige) kreasjoner, skulle man ikke fryse her i heimen. Med flere lag ull er man godt rustet til en kald dag. Janus er et merke vi liker godt, det er lett og funkjsonelt, og så KLØR det ikke. Janus er relativt rimelig, og har morsom og spenstig design både til barn og voksne.

Så med lag på lag med ull, både hos veslefrøkna og mor la vi ut på en herlig trilletur i dag også. Vel inne igjen er peisen tent, og dagens sunne bidrag i form av en fruktsmoothie fortært. Jeg sier det igjen det er supert å være hjemme i svangerskapspermisjon!

SMOOTIHE

Presset saft av 2-3 appelsiner

1 banan

1 mango

Kjøres i blender til ønsket konsistens.

Doktor Proktors prompepulver dumpa ned i postkassa i helga, til glede for små og store. kanskje aller mest store denne gangen. Knerten er fortsatt den store helten, og jentene var ikke enige om å ta en liten pause fra lillebror og trerotkameraten hans. Mamma tror nok hun må “kvalitetssikre” boka og lese den først, har hørt at den er utrolig morsom både for voksne og barn. Så med en latte og fyr på peisen, setter mor seg godt til rette for en lesestund.

Her har det lavet ned i hele dag, og slik ser det ut i Granhauglia nå i kveld.

Mye herlig snø!!

Noen lørdager er helt utrolig deilige, de er en lett blanding av laang frokost, en passe porsjon friluftsliv, harmonisk lek mellom de to største, litt kreative puslerier, og sist men ikke minst god ( og litt usunn) mat, det er da tross alt lørdag. Idag hadde jeg super lyst på muffins etter inspirasjon fra Pepperkverna tidligere i uka. Det ble noen langt mindre avanserte, men resultatet og smaken ble veldig bra, og tilfredstilte søtbehovet hos husets store. Oppskriften er veldig enkel, og kan smaktilsettes i mange varienter. I dag supplerte jeg med revet skall fra en appelsin og grovhakket sjokolade (70 %).

Grunnoppskrift på muffins

250 gr speltmel
2 ts bakepulver
2 dl brunt sukker
125 gr smeltet smør
2 dl vanilje yoghurt
3 egg

Fremgangsmåte:

Bland det tørre og rør inn væsken.
Stekes i 10-15 minutter på 175 grader.

Dette er dagen hvor opprinnelige planer måtte vike for ei feberhet lita frøken som akkurat nå ligger og sover. Med barn i huset er hverdagen ikke helt forutsigbar, og i dag fikk vi en ufrivillig innedag. Den lange trilleturen mor hadde planlagt på morgenkvisten, ble byttet ut med en god kopp te. For å være helt ærlig appellerer været til innekos, for her snør det ganske så tett. Siden vi kjøpte oss kaffemaskin i fjor har det blitt drukket en stort antall kopper med latte her i huset, og vi elsker denne maskinen. Den er verdt hver eneste krone. Det har derfor blitt lite tedrikking.

I perioder i livet har jeg derimot vært ivrig te-drikker, men jeg vil ikke påstå at jeg er noen ekspert. Nå er vi blitt hekta Kusmi te, som er en fantastisk god te. Teen finnes i ulike smaker, men vi har enn så lenge bare prøvd Earl Grey. Boksen er jo også verdt et kjøp i seg selv – den er jo helt nydelig.

Før vi fikk barn hadde vi veldig klare tanker om hvordan barneoppdragelsen skulle være, og kanskje mest opptatt av hvordan den ikke skulle være. Ikke rent få ganger har vi møtt oss sjøl i døra, og vi har svelget en del kameler, ganske så store faktisk. Det er så ufattelig enkelt å mene, mye vanskeligere å gjennomføre. Ser jeg tilbake er jeg kanskje glad for at vi har gått litt andre veier. Har man sunn fornuft, kjærlighet og tid – kommer gjerne resultatene av seg selv. Resultater i flotte og trygge barn. Men en ting har vi vært opptatt av og det er å gi barna leseglede og leseopplevelser.
For oss er det å gi barna våre tilgang til bøker, store, små, bilder ikke bilder, morsomme, triste, rare, spennende. Gjennom gode leseopplevelser får barna en gave de vil få glede av senere i livet. Barn som blir lest for, og med, blir gjerne bedre lesere, samtidig som de utvikler en god fantasi. Her i huset prøver vi å variere bøker og fortellinger, men det er selvfølgelig noen som blir favoritter slik som Lilesøster bøkene, Karsten og Petra, Pulverheksa, Mamma Mø, Gubben og katten og Ludde. Etterhvert som jentene blir større har det blitt mer populært med fortsettelsesbøker, noe som også er etterlengta for far og mor. Når man har lest samme historien om Mamma Mø ca 100 ganger, blir man litt lei og fortellerstemmen litt monoton. I disse dager har i funnet fram en gammel og kjær kjenning for de voksne i huset, nemlig Knerten. Knerten er udødelig, i dobbel forstand, han er like populær i dag som han var da jeg var liten. Husker barnetimen for de minste som alltid gikk på radioen før jeg gikk på skolen, den gode og trygge stemmen til Anne Cath Vestli var en god start på dagen. Jentene er lydhøre og gleder seg til den daglige lesestund, og minst like mye gleder mamma seg.

Å bevege seg ut i bloggverden  sluker tida di, det vet alle som kjenner til fenomenet blogg, og det begynner å bli en rimelig stor andel av befolkningen vår. Det blogges om all verdens mulig rart, spennende og mindre spennende ting. .Jeg har gått i fella mange ganger. Man går inn i en  blogg, leser noen kommentarer, klikker seg videre og så er man i gang. Plutselig har man brukt en time eller to, på å lese om en rosene til en hobbygartner på Sørlandet. Etterhvert har jeg lært meg å bli kritisk til hva jeg synes er gode blogger, og det er jeg nettopp dette som er så fantastisk – at her ute i bloggverden finnes det noe som er interessant for alle. Jeg for min del har blitt fasinert, og nesten litt avhengig, av en  dyktig blogger som som bor i Danmark, og jeg er ikke alene om å følge dagliglivet til denne flotte damen. Det er jo egentlig både sprøtt og merkelig, at man følger et menneskes liv som man ikke kjenner.  Hos Slagt en hellig ko henter jeg mye inspirasjon, både rent kreativt, men også om livet generelt. Liselotte skriver godt, og har mange gode betraktninger om selve livet og dets underfundigheter. Fuglene på bildet har jeg hentet ideen fra i nevnte blogg, og jeg elsker disse svevende grønne fuglene som liksom minner på at snart så kommer ei lysere tid.