Hverdagen i Granhauglia

Nå sitter det tre jenter, meget fornøyd og koser seg med vafler. Og pappa, du slipper å manne deg opp til å motstå fristende vafler, for her blir det tomt.

Jeg har aldri skrytt på meg at jeg er  et veldig godt husmoremne – det er vel forøvrig kanskje ingen som vil skryte på seg det i dag. Hmm, selv om det egentlig er et utrolig flott og undervurdert yrke, tenk på våre mammaer (ja jeg hører til den generasjonen som kom hjem til en åpen dør etter skolen) som vartet opp med nybakt brød, nystrøkne klær, middag fra bånn av, og som helt sikkert visste hvor mye vaffelrøre man skal lage til 15 – 20 personer!!!  For det er egnentlig det dette innlegget handler om, men for de som kjenner meg godt, har jeg lett for å spore av og bevege meg inn i nye temaer. Ja, ja – nå er det seg slik at jeg har sagt meg villig til å lage vaffelrøre til babysanggruppa som møtes hver mandag. Ingen veldig stor bragd det, men like fullt et problem, når en ikke vet hvor mye en skal lage. Jeg klarer fint å håndtere opskrifter opp til 4 personer, men så stopper det litt opp.  Vel, er det noen der ute som har en fiks ferdig oppskrift til vaffelrøre for 15 personer, tar jeg imot med takk. Nå har det seg slik at jeg er selvfølgelig ikke helt tafatt, jeg har da mikset sammen en røre, men om det blir nok til vaffelhungrige mammaer med søte sovende babyer, eller om jeg blir sittende igjen med vaffelrøre som kommer jentene i huset til gode, det vil tiden vise. Ingen av delene er vel egentlig noe problem.

Denne søndagen var holdt av til et etterlengta besøk til Litteraturhuset i Oslo, hvor det i Bokklubben Barns regi arrangeres barnebokbad en gang i måneden. Vi har reservert billetter ved flere anledninger, men det var først denne søndagen det klaffet, og at vi kom oss av gårde. Siden sist vi blogget har vi blitt fem i familien, og det er ett og annet som skal organiseres før en kommer av gårde med tre barn i alderen 0-6 år, selv om vi ikke nødvendigvis skal legge all skylda over på våre håpefulle, for at mor og far ikke klarer og områ seg. Iallefall, denne søndagen dro vi avgårde med kurs mot hovedstaden og litteraturstund om Karsten og Petra. Etter en noe kald og heseblesende spasertur fra parkeringsplassen , -9 kjentes veeeldig mye kaldere ut inne i byen enn hjemme ,nådde vi   Litteraturhuset i god tid før kl.12 (ca 11.55 !!!!!). Vi fikk stablet unger på plass foran scenen, hvor et blidt og kjent fjes fra barne-tv, nemlig Liv med sin fantastiske fortellerevne, sto og holdt ungene i ånde, for som hun selv sa ” vi leker litt for å unngå ampre barn, for det får voksne utslett av” . Som sant var hadde jeg allerede klødd litt på vei gjennom slottsparkene med klokka som fiende med jentene på slep. Mor og veslefrøkna  var de eneste som klarte å forhandle seg til en stol, men med så hyggelig stemning og glade barn, hadde far som sto klistret til veggen mellom en bestefar og en fullpakket babybag, det slett ikke verst han heller. Så gikk det slag i slag, med tigerjakt, møte med Karsten og Petra som denne dagen dro ut i verdensrommet  på støvsuger(!), vi fikk gjennom Liv sin før omtalte fortellergave høre om Karsten og Petra på skiskole og til slutt stemte voksne i “Det snør, det snør” mens barna danset en dans med tvilsom koreografi av Liv. En særdeles hyggelig og innholdsrik dag for store og små, og vi gleder oss til neste besøk. Det hører med til historien at vi klarte å få med oss vaktskifte på slottet, og det er selvfølgelig ikke hverdagskost for familien på landet. Vi fikk også med oss et besøk (under sterkt press fra de eldste jentene) på Burger King, og det er heller ikke hverdagskost for familen, heldigvis!!!! Det blir i motsetning til Litteraturhuset, veldig lenge til neste besøk.