Hverdagen i Granhauglia

Som observante lesere har fått med seg i bloggen til kokkene, bestemte vi ved nyttårstider at dette året skulle vi vie en lørdag i måneden til å prøve noe nytt innen matveien. Råvarer vi ikke vanligvis bruker, eller matkombinasjoner som er ukjente for oss. Denne gangen er det far i huset som har ansvar for kveldens måltid, og det er sjømat i ulike varianter som står på menyen. Været er fortsatt helt strålende og jentene i huset, bortsett fra veslefrøkna, bestemte seg for en skitur, mens far forberedte kveldens måltid.  Forholdene lå med andre ord godt til rette for en fantastisk dag, ikke alltid allting går som man ønsker… Turen inn til skihytta hvor vi kjøpte vafler, sjokolade og nøt det fine været rundt bålet, var fryd og gammen, men herfra gikk det nedover – bokstavelig talt. Returen, som er ca 1,5 km svakt nedover skulle fortone seg litt vanskligere enn oppturen. Smørefri ski er på mange måter en velsignelse for oss småbarnsforeldre, men når eldstejenta ble hengende langt etter følget sitt , med ufattelig dårlig gli, sank humøret betraktlig hos både liten og stor. Den vanligvis skiglade jenta, “datt” gang på gang med dertil høye klagerop. Og med mellomste laaaangt foran som høylydt erklærer at hun må på do, lengtet mor etter:  1.flere armer  2.pappa  3.sommer !!! Vel nede, etter flere fall, et dobesøk og intens staking og forhandlinger kom vi oss inn i bilen, og alle var enige om at vi skulle prøve igjen i morgen … sammen med pappa og ski som kan smøres.  Vi er forresten også nødt til å hente jakka til storesøster som vi glemte … Hmm, mon tro om det blir en bedre dag i morgen.