Ullbeholdningen her i huset blir stort sett sørget for av snille bestemødre. Denne våren skal jeg begi meg ut i et forsøk på en genser strikket i tretråds merino ull fra Nøstebarn. Ser man bort i fra noen mindre heldige strikkeprosjekter fra jeg gikk på ungdomsskolen (som fortsatt ligger uferdige hjemme hos mamma), er dette mitt første ordentlige forøk på å strikke noe skikkelig. Noen vil nok si at jeg er litt urettferdig mot meg sjøl nå, og kanskje er jeg det. Jeg har stadig noen små prosjekter på pinnene, det seg være hekling eller strikking, og resultatene blir noen ganger bra og noen ganger ikke så bra…
Har alltid hatt en nesegrus beundring for alle som tryller fram flotte,nyttige plagg, som gensere, sokker, ullbukser osv. Har, fram til nå (og har vel egentlig fortsatt det) en sperre for mønstre, det er på måte et språk jeg ikke forstår. Jeg blir ganske enkelt en smule rådvill når jeg sitter med en strikkeoppskrift i hendene. Men, en gang må være den første og med mange strikkekyndige rundt meg, har jeg bestemt meg for at dette SKAL jeg få til. Valget falt på en ribbestriiekt genser fra Nøstebarn, i utgangspunktet skulle den være til eldstefrøkna på 7, men etter en sjekk av ullbeholdningen hos våre tre jenter, var det minsten som dårligst ut, derfor blir det str 2 år.
