Ut på landet
Noen vil vel påstå at vi allerede bor godt ut på landet. Men jeg vet at man kan komme enda lenger… I min barndoms bygd er man virkelig på landet – med dyr, skog og langt mellom husa. Nå kan vel kanskje de som kjenner meg, og vet hvor jeg har vært i dag, mene at jeg romantiserer en smule – det finnes nå tette byggefelt og biler her også 
. I dag har vi besøkt ei god venninne som driver gård, og på denne tida er det spennende tider i fjøset. Jentene sitret av spenning i møte med de utrolig søte lamungene – finnes det egentlig noe søtere.
Videre gikk turen til mamma – hvor vi makabert nok, fikk servert fårikål… Smakte ikke helt som det pleier. Til forsvar for min kjære mor, er fårikål vanligvis noe av det beste jeg spiser, så her var det bare godhet som var utgangspunktet for den litt uheldige kombinasjonen. Jentene nøyde seg med tomatsuppe.. Må si at jeg et bitte lite øyeblikk var littegranne misunnelig på min kjære som i kveld koser seg på sushi kurs i byen.Før vi satte oss i bilen på vei hjem (alt for sent), måtte vi selvfølgelig plukke med oss årets første hvitveis. To pjuskete buketter står nå på kjøkkenbenken klare for avlevering i skole og barnehage i morgen Aner jeg konturene av noen smiskete barn;-)…
