Så var tørklesmekken ferdig, veldig morsom, og veldig rask å lage. Ble ganske fornøyd med fasong og størrelse, men som siklesmekke fungerte denne ikke helt optimalt. Ble kliss våt med det samme, men som et tøft tørkle var det fint.
Måtte en rask tur innom Bogerud før babysang i dag – selv om besøket hadde et annet formål, endte jeg opp med nytt garn, nye pinner og en ny idè! Veslefrøkna er i ferd med å få tenner, og av den grunn sikler hun mer enn før. Har kjøpt en noen tørklesmekker med fleecefòr som er ganske kule, men hvorfor ikke lage noen selv. Må jo være superenkelt (sa hun før hun hadde begynt…). Så nå, mellom genserprosjekt, er det små tørklær striket i VIKING garn som gjelder.
I helga har vi kost oss ute – sola har varmet og energien har boblet over hos både store og små.Vårsyslene har stått i kø og snart venter enda varmere tider! Ha en strålende mandag!
Dekkskift!
Pjuskete hestehov i et eggeglass – det vakreste som fins!
Trampoline!!!
Klisseklass!!
Nå er genseren på pinnene, og jeg er godt i gang. Synes riktignok det er vanskelig å få rillestrikk pent, men det får nå bare være. Vårsola innbyr til uteaktivitet, og med den kan også strikketøyet tas med ut. Har innimellom pusling i hagen strikket noen runder. Benytter osgå anledningen til å vise fram ei smekke som jeg strikket i full fart i går kveld, ble litt bitt av basillen. Inspirasjon hentet jeg her.
Morgenritualet består b.l.a av å sjekke nettavisene, og man kan ikke annet enn stoppe opp ved den sterke reportasjen i Dagbladet denne morgenen. “Jeg skal dø” – en artikkel om en kreftsyk jente som kjemper en nådeløs kamp mot døden. Med tårer i øynene leser jeg om hennes kamp, og om bloggen som hun opprettet da hun ble syk og som har blitt hennes måte å bearbeide tanker og følelser. En sterk start på dagen og helga, og tankene mine går til denne tapre jenta og til alle andre som er i samme situasjon.
Endelig er det lyst langt utover ettermiddagen, og det er en fryd å rope inn til barne-tv og svaret er; “kan vi leke litt mer”. JAAAAA, sier mamma da og går resolutt bort til kaffemaskinen, brygger to kopper kaffe. Og mens ungene leker ute, får masse frisk luft og røde kinn, nyter mor og far en god kaffe i selskap med en trøtt baby som kjører bil. Jentene fikk Mummi kopper til jul, og jeg benytter enhver mulighet til å låne de. Et flott servise som vi ønsker oss mer av.
Ullbeholdningen her i huset blir stort sett sørget for av snille bestemødre. Denne våren skal jeg begi meg ut i et forsøk på en genser strikket i tretråds merino ull fra Nøstebarn. Ser man bort i fra noen mindre heldige strikkeprosjekter fra jeg gikk på ungdomsskolen (som fortsatt ligger uferdige hjemme hos mamma), er dette mitt første ordentlige forøk på å strikke noe skikkelig. Noen vil nok si at jeg er litt urettferdig mot meg sjøl nå, og kanskje er jeg det. Jeg har stadig noen små prosjekter på pinnene, det seg være hekling eller strikking, og resultatene blir noen ganger bra og noen ganger ikke så bra…
Har alltid hatt en nesegrus beundring for alle som tryller fram flotte,nyttige plagg, som gensere, sokker, ullbukser osv. Har, fram til nå (og har vel egentlig fortsatt det) en sperre for mønstre, det er på måte et språk jeg ikke forstår. Jeg blir ganske enkelt en smule rådvill når jeg sitter med en strikkeoppskrift i hendene. Men, en gang må være den første og med mange strikkekyndige rundt meg, har jeg bestemt meg for at dette SKAL jeg få til. Valget falt på en ribbestriiekt genser fra Nøstebarn, i utgangspunktet skulle den være til eldstefrøkna på 7, men etter en sjekk av ullbeholdningen hos våre tre jenter, var det minsten som dårligst ut, derfor blir det str 2 år.
Påsken ble, foruten masse kos og avslapping, brukt til å besøke noen av hovedstadens museum. Godt å være i Oslo når det ikke er så utrolig mange mennesker, ikke for det, det var nok mange som hadde samme tanke som oss. Naturhistorisk museum på Tøyen er en liten perle, flotte omgivelser og mye å lære både for små og store. Eldstefrøkna vår er veldig opptatt av alle slags dyr, så zoologisk avdeling var selvfølgelig midt i blinken for henne. Her kunne nok hun ha tilbragt hele langfredag, var det ikke for litt mindre entusiastiske familiemedlemmer.Fonøyelig var det iallefall å høre et par dager senere i samtale med søskenbarn hvor hun forteller om alle de fine dyra på økologisk museum.
Vår mellomste er en oppfinnsom og kreativ frøken. Hun har alltid et forslag eller løsning der vi andre står fast. Så når lillesøster blir for ivrig i togbaneleken er en helt opplagt løsning å putte henne oppi lekekassa. Og vips så senket roen seg, både lillesøster og mellomste var fornøyde.
Storesøster er over gjennomsnittet glad i dyr, og hest er absolutt favoritt. Ennå har hun ikke hatt nærkontakt med disse dyrene, men det er nok et tidsspørsmål før mor og far må oppsøke en stall. Gleden var derfor stor da vår andre storlevrandør av strikkeplagg bragte i hus denne flotte genseren. En nydelig genser med en herlig fargekombinasjon, og med en rad flotte hester. Storesøster var et eneste stort smil, og dette har uten tvil blitt favorittgenseren. Hipp hurra for bestemor Drillo!
