Snart er der skikkelig sommer . Med gress mot bare tær, sol. sene kvelder, god mat og glade barn. Åh, som jeg gleder meg. Dagen i dag har vært fantastisk. Barna har regjert i hagen, mens mor har observert fra sidelinja. Huset er relativt representabelt og snart er det helg. Her kommer noen bilder av hva som er sommer for meg!
Mandagens tema er trøbbel, og det fikk meg til å tenke tilbake på første søndag i advent. I år skulle vi være tidlig ute, og pepperkakehjertene som henger i vinduet skulle få lov til å henge hele advent og ikke bare noen dager helt på slutten (fordi vi ikke rakk å bake før). Far i huset, som vanligvis er en meget habil kokk, tro til med å lage deig, en deig som det er umulig å mislykkes med (i følge mor). Effektiv som man etterhvert lærer seg å være, med tre ivrige småbarn i huset, blander han kokende het espresso sammen med natron – poff!! Pytt, pytt det kunne da ikke gjøre så mye, lettere stressa får han den eksplosive blandingen sammen med de andre ingrediensene. Mor trøster fra sidelinja; “det har sikkert ikke så mye å si”. Etter et par timer er små og store klare for en hyggelig pepperkakebakeseanse…Ups – for en deig! Her snakker vi om skikkelig elastiske saker – deigen hadde nok mer gjort seg som materiale i gummistrikkproduskjon. Jentene rulla tålmodig sine leiver, men like fort som de kjevla den ut, krøp den sammen igjen. Resultatet ble en frustrende (men humørfylt) halvtime med en trøblete deig og ingen pepperkaker. På denne måten ble det slik det pleier; pepperkakebakst ei uke før jul og pyntede hjerter i vinduet et par dager før nissen sto på døra.
Ingenting å si på innsatsen, mellomste gir alt. ( for dere som måtte lure deigen gikk dessverre i søpla)
Denne helgen har vi hilst på sommeren, utrolig godt! Med sommeren følger det små og store gleder – og noen sorger. Vår eldste har en spesiell omsorg for dyr, og her snakker vi om ALLE dyr. Ut på ettermiddagen kommer hun noe betuttet inn og spør om hun kan få en av de runde fine steinene som har fått hedersplass i en av krukkene foran døra. …”og en tusj,mamma”. Ok - her er det en begravelse på gang skjønte mor – og selvfølgelig opptrer man anstendig i en slik situasjon, hvorpå gullet får et ubetinget positivt svar. Litt senere tusler vi ut i hagen, for å følge sermonien på nært hold, og for å høre om det var en fugl eller en mus som hadde avgått med døden. Begge disse dyreartene hadde gått fri denne ettermiddagen, men derimot var vepsen “Elen” les;Erlend” uheldig. Ikke alle vepser som har sin egen gravsten. Men i hagen vår finnes det en! Og for å sette punktum for dette innlegget, var storesøster bekymret i det hun er i ferd med å plukke et par av hagens flotte tulipaner for å pynte på graven, “dør tulipanen med en gang vi plukker den?” JA, svarer pappa da!
Min kjære er så heldig at han har mulighet til ha hjemmekontor en dag i uka – til stor glede for oss andre. Heldigvis er han slikt skrudd sammen at han har en egen evne til å jobbe med “litt” støy rundt seg – en god egenskap som absolutt kommer til nytte disse dagene. Men dagene gir også rom for de håpefulle å få litt oppmerksomhet selv midt i arbeidstiden. Det er sjelden veslefrøkna sovner på fanget nå for tiden, men muligens var det så dørgende kjedelig det pappa holdt på med at hun rett og slett duppet av. Databransjen er ikke noe for denne jenta nei!
I forbindelse med nasjonaldagen som vi nettopp har feira med brask og bram – ville det vært nærliggende å velge motiv fra denne flotte dagen som illustrer glede. 17.mai er gledens dag – vi feirer at vi lever i et fritt land hvor det er godt å bo. Jeg velger ikke 17.mai – jeg velger meg hverdagens glede og kontrastene mellom årstidene vi lever i. I år har vi, iallefall på Østlandet, hatt en fantastisk vinter som vi har utnyttet til det fulle, med ski, skøyter og lek i snøen. Det er deilig å boltre seg ute en klar vinter dag, med snø opp til magen. Og like deilig er det når snøen smelter og vi kjenner sola varmer i ansiktet. Se gleden i barnøynene når trampoline får sin plass i hagen igjen, se liv i jorda. For meg er disse små hendelsene gjennom to årstider et eksempel på glede – en enkel og god glede som gjør hverdagen flott! Se mer glede her.
Storesøster er som tidligere beskrevet, ualminnnelig glad i dyr og hest er selvfølgelig en av favorittene. Så når det ble hvisket oss i øret at det var åpen dag på et ridesenter ikke veldig langt unna oss, var søndagsplanene spikret. Vi troppet opp med to spente jenter som hadde store forventninger, og gjett om de ble innfridd. Her var det ponniridning, hesteoppvisning, åpen stall, fint vær, blide mennesker og god stemning. Dette ridesenteret arrangerer aktivitetslørdager, det innebærer at man får sin “egen” ponni som man har ansvar for en hel dag (10.00-14.00) sammen med en hestejente/gutt. Det står lister i stallen hvor man kan reservere en plass. Når vi da kunne toppe dagen med å skrive jentene opp på ei slik liste for en lørdag, sto lykken i taket. En veldig vellykket dag, med to fornøyde jenter som antageligvis er i ferd med å få hestedilla!
Det finnes ikke noe mer avslappende enn å rusle ut en vårdag, for så å boltre seg i et hav av hvitveis. Jeg elsker denne blomsten, så sart og robust på samme tid.
En hustrig og snøfull dag i februar 2002, ble to til tre, og en ny fantastisk fase i livet starter for min mann og meg. Storesøster ble født, og med henne hadde mor og far fått et ansvar de knapt kunne forstå, men som helt naturlig ble en del av hverdagen. Ei flott jente hadde sett dagens lys og krevde oss fullt og helt. Et par år senere er vi atter en gang heldige, ei sprudlende og aktiv jente er klar for verden. En varm sommerdag i 2008 setter vi punktum da vi tar i mot jente nummer tre, ei nydelig frøken som soler seg i oppmerksomheten fra stolte storesøstre. Vi er så fantastisk heldige som har fått tre flotte jenter, som alle på hver sin måte beriker livene våre. Ansvaret vi har for disse jentene er stort, men oveskygger alt annet. Det er et ansvar som vi aldri ville vært foruten. Se flere tolkninger av mandagstema her
…så har du en fantastisk god lunsj. En halv mozarella(fersk) en tomat, god olivenolje og litt maldonsalt på toppen. Hadde desverre ikke basilikum, som også er utrolig godt til. Godt brød, og vips har du et fortreffelig måltid. 
Disse strikkehendene har gledet mange i løpet av sitt 70 årige liv. Ikke få strikkeplagg har blitt produsert av disse nevenyttige hendene. De siste årene er det for det meste selbuvotter og selbusokker som har sett dagens lys. For noen år siden fikk hun som eier disse driftige hendene slag, men hun kom seg på bena igjen, flere slag fulgte men like urokkelig var denne dama. Til å begynne med var det vanskelig å lese, og forstålig nok var det vanskelig med strikkeoppskrifter og nye mønstre. Men et mønster satt, og det var selbumønsteret, mye var borte, med hendene hadde ikke glemt mange år med samme mønster.
Nå er mamma frisk igjen og det er aldri nei i hennes munn når vi, eller andre, spør om noen av disse herlige plaggene. Ingenting er bedre enn å sette på seg et par slike sokker på bare bein etter en god dusj. For ikke å snakke om selbuvottene, har nesten litt dårlig samvittighet for de mange par jeg enten har somlet bort eller brukt i snøkavet til de har krymet til det ugjenkkjennelige. Dette er iallefall en liten hyllest til min strikkende mamma – hun er ei super dame. Flere tolkninger av ukas mandagstema finner du her.
