Hverdagen i Granhauglia

Disse strikkehendene har gledet mange i løpet av sitt 70 årige liv. Ikke få strikkeplagg har blitt produsert av disse nevenyttige hendene. De siste årene er det for det meste selbuvotter og selbusokker som har sett dagens lys. For noen år siden fikk hun som eier disse driftige hendene slag, men hun kom seg på bena igjen, flere slag fulgte men like urokkelig var denne dama. Til å begynne med var det vanskelig å lese, og forstålig nok var det vanskelig med strikkeoppskrifter og nye mønstre. Men et mønster satt, og det var selbumønsteret, mye var borte, med hendene hadde ikke glemt mange år med samme mønster.
Nå er mamma frisk igjen og det  er aldri nei i hennes munn når vi, eller andre, spør om noen av disse herlige plaggene. Ingenting er bedre enn å sette på seg et par slike sokker på bare bein etter en god dusj. For ikke å snakke om selbuvottene, har nesten litt dårlig samvittighet for de mange par jeg enten har somlet bort eller brukt i snøkavet til de har krymet til det ugjenkkjennelige. Dette er iallefall en liten hyllest til min strikkende mamma – hun er ei super dame. Flere tolkninger av ukas mandagstema finner du her.