Hverdagen i Granhauglia

Denne helgen har vi hilst  på sommeren, utrolig godt! Med sommeren følger det små og store gleder – og noen sorger. Vår eldste har en spesiell omsorg for dyr, og her snakker vi om ALLE dyr. Ut på ettermiddagen kommer hun noe betuttet inn og spør om hun kan få en av de runde fine steinene som har fått hedersplass i en av krukkene foran døra. …”og en tusj,mamma”. Ok -  her er det en begravelse på gang skjønte mor – og selvfølgelig opptrer man anstendig i en slik situasjon, hvorpå gullet får et ubetinget positivt svar. Litt senere tusler vi ut i hagen, for å følge sermonien på nært hold, og for å høre om det var en fugl eller en mus som hadde avgått med døden. Begge disse dyreartene hadde gått fri denne ettermiddagen, men derimot var vepsen “Elen” les;Erlend” uheldig. Ikke alle vepser som har sin egen gravsten. Men i hagen vår finnes det en! Og for å sette punktum for dette innlegget, var storesøster bekymret i det hun er i ferd med å plukke et par av hagens flotte tulipaner for å pynte på graven, “dør tulipanen med en gang vi plukker den?” JA, svarer pappa da!