Bekymringer
Denne helgen har vi hilst på sommeren, utrolig godt! Med sommeren følger det små og store gleder – og noen sorger. Vår eldste har en spesiell omsorg for dyr, og her snakker vi om ALLE dyr. Ut på ettermiddagen kommer hun noe betuttet inn og spør om hun kan få en av de runde fine steinene som har fått hedersplass i en av krukkene foran døra. …”og en tusj,mamma”. Ok - her er det en begravelse på gang skjønte mor – og selvfølgelig opptrer man anstendig i en slik situasjon, hvorpå gullet får et ubetinget positivt svar. Litt senere tusler vi ut i hagen, for å følge sermonien på nært hold, og for å høre om det var en fugl eller en mus som hadde avgått med døden. Begge disse dyreartene hadde gått fri denne ettermiddagen, men derimot var vepsen “Elen” les;Erlend” uheldig. Ikke alle vepser som har sin egen gravsten. Men i hagen vår finnes det en! Og for å sette punktum for dette innlegget, var storesøster bekymret i det hun er i ferd med å plukke et par av hagens flotte tulipaner for å pynte på graven, “dør tulipanen med en gang vi plukker den?” JA, svarer pappa da!
May 25th, 2009 at 13:34
Åååååå. Sånn søt historie. Klok mamma, men kanskje litt vel jordnær og realitetsorientert pappa? Eller – forsåvidt like greit å være ærlig på sammenhengene her i livet. Vi har bilde av våre jenter som sitter på uthustrappa og ribber ryper fra de er halvannet år gamle
Så vet de i hvert fall hvor maten kommer fra.
Det kan bli en travel sommer i Granhauglia… Husk å plukke med deg pene runde steiner hver gang du ser noen!
Pludrehanneklem
May 25th, 2009 at 20:41
Dere kunne kanskje få lov til å bruke den Gravhaugen som allerede fins der.
Jeg forstår jenta mi så inderlig godt,men veps!!!.