Været tilsier at det er best å holde seg inne, med varmt i koppen og fyr på peisen. Det er skikkelig høstvær! I dag har vi gjort minst mulig, tent lys og bare vært. Det vil si – veslefrøkna har fått ny sveis, etter at mor tok saksa i egne hender og satte i gang. Resultatet ble ikke så verst, og frøkna selv var superfornøyd der hun koste seg med sjokolade og hårklipp.
Se så fin jeg er!
Torsdag er dagen i uka det meste skal skje - mor i huset har fri og ønskene for innhold i dagen er mange. Trening, kafèbesøk, ekstra tid med jentene, venninneprat, ærender og husvask! Som regel prioriteres husvask (det er utrolig deilig å komme hjem til et rent hus på fredag) og tidlig henting av jentene på SFO og barnehage. Denne torsdagen har jeg også gitt blod, og oppfordringen min denne torsdagen er; Bli blodgiver! Løp til nærmeste blodbank og meld din interesse – det er mange der som trenger blodet ditt.
Da vår eldste datter ble født oppsto det komplikasjoner slik at hun var avhengig av blodoverføring – jeg bestemte meg dengang for å bli blodgiver. Forrige uke var det nok et kjært familiemedlem som trengte påfyll av blod, og mange med han. Det er ingen omfattende prosess ved å melde seg som blodgiver. Få mer info ved å Røde Kors blodprogram.
Mellomste sitter ved frokostbordet med storesøster som servitør, hvorpå spørsmålet om hva hun skal ha til forrett. “Hva er forrett”, spør mellomste undrende. Svaret kom kjapt og greit fra storesøster servitør; det er noe du spiser før middag som du ikke blir mett av”. Enkelt og greit!
Min kjære svigermor er en tryllekunstner ved symaskinen – og jeg er så heldig at noe av det hun tryller ender her i huset i Granhauglia. Samlingen med sydde poser henger nå på badet – og er til stor nytte. Særdeles kjekke til det meste – hårstrikker, børster, bleier, sminke, parfyme – ja rett og slett det man måtte ha av dill og dall. Et absolutt “must” når man er ute og reiser.
I Fischbach, en liten landsby i nærheten av Dresden, ligger en liten perle av et vertshus. Nå er nok ikke dette området, som ikke ligger så langt unna Tsjekkia et sted der turistene er i overtall, men skulle du tilfeldigvis streife forbi må du tilbringe en natt eller to her. Her blir du møtt med en utrolig gjestfrihet, i lokaler som oser av kultur og tradisjon. Her er det potteplanter i herlig uorden i vinduskarmen. På veggene kan man tydelig fornemme vertskapets store lidenskap for hest, flotte bilder fra både nåtid og fortid. I den særdeles brune men særdeles trivelige restauranten, kan man nyte både tradisjonell tysk bondekost som “Eisbein mit Kartoffelklößen, men også mat med inspirasjon fra det moderne kjøkken. Jeg kan fortsall kjenne smaken av “Schweinsteak mit mozarella” . Her er det fritt for jåleri, og porsjonene er enorme. Er man finspist ber man om “Seniorengericht”, rett og slett en dameporsjon! Har man med barn, er det en sjarmeredne liten lekeplass rett utenfor og som det ikke er nok, er det nesten en liten dyrehage i bakgården. Under vårt opphold kunne vi daglig hilse på herr og fru hamster som ventet små, og to flotte kaniner med glinsende pels, som mor i sitt stille sinn tenker ender julemat for husbonden. Der vi nyter ribbe julaften er kanin hovedrett på det tyske julebordet!!!
