Hverdagen i Granhauglia

Tirsdag er det kor – en sprudlende liten time på menighetshuset synger ca 40 glade barn av full hals. Jentene storkoser seg og gleder seg til denne kvelden. I dag er det første øvelse etter juleferien, og spenningen er stor for vårens program.

Ellers er det fortsatt ganske kaldt her i Granhauglia – selv om 8 kuldegrader føles mildt og deilig, er det jo fortsatt ganske så kjølig. Dagene er vakre, det er som å bevege seg i et julekort.

På denne tida for 6 år siden gikk vi å ventet på “lillestoresøster” – om noen få dager fyller denne flotte jenta 6år.

Italia  er, i våre øyne, et perfekt land å feriere i. Med tre barn i alderen 1 til 7 år var vi ikke det minste i tvil om at en lengre ferie i området Toscana/ Umbria ville være flott for oss alle sammen. Og nå – når det er som kaldest her hjemme og det er godt å plukke fram gode minner fra en fantastisk sommer, kan jeg fortsatt stå inne for at det er et flott land å feriere i for en småbarnfamilie. For makan til barnevennlig kultur, overalt hvor vi var var det overstrømmende kommentarer til våre tre lysluggede jenter. Og min kjære fikk stadig høre hvor heldig og dyktig han var som hadde slike flotte jenter ( vet ikke om de regna med kona også da…).For oss var det viktig at alle skulle være fornøyde, både barn og voksne. Ved å gjøre noen enkle grep som å ta med tegnesaker på restaurant, ble jentene aktivisert og mor og far kunne nyte et bedre måltid med dertil god cappucino og tiramisu til dessert. Ved å bli aktivisert litt under måltidet la vi merke til at jentene også koste seg mer med maten, de visste at når de var ferdige kunne de få tegne, istedenfor å sitte å vente trøstesløst på mamma og pappa. Vinn – vinn!

Stedet vi valgte å bo den lengste perioden var på en, agriturisimo, italiensk bondegårdsferie.. Ikke gårdsferie slik vi kanskje forbinder det med dyr og dertil relaterte aktiviteter. Ofte er det snakk om at bonden utnytter gården på en annen måte, gjennom turisme. På vår “gård” Casa Principe var det rundt ti leiligheter,(i vår periode var det langt fra fullbooket). Her kunne vi nyte et flott grøntannlegg, med en blomsterprakt vi bare kan drømme om i egen hage. Duftende lavendel i store mengder og hekker av rosmarin. Forøvrig var der også store hekker av oleander, som i etterkant fikk pulsen til  å stige kraftig hos mor, i det hun fikk vite at denne planten er utrolig giftig, bare få dråper plantesaft er dødelig for barn. Det skal nå sies at denne planten observerte vi i utallige parker og byer, og det finnes da små barn i Italia også. Gården vår kunne også friste med et innbydende svømmebasseng, til tider bvar vi helt alene her. De andre gjestene som stort sett var middelaldrende tyskere og nederlendere var ute på utflukt. Hele herligheten var omhyggelig inngjerda, jentene kunne fint ferdes “alene” på området som også hadde en liten lekeplass. Det som vi satte veldig stor pris på, og som vi bevisst så etter da vi søkte etter leilighet, var en god “privat” uteplass. Her kunne vi spise frokost uforstyrret av andre gjester, eller sitte og nyte et godt glass vin etter at jentene hadde lagt seg.

Duftende lavendel i hagen

Herlig svømmebasseng helt for oss selv…nesten.

Lillesøster stilte gladlig opp som modell for mammas siste luekreasjon, storfonøyd med synlige bevis om at hun kommer direkte fra en bedre frokost. Lua er strikket etter eget hode – og er akkurat passe posete. Ganske kul om jeg selv skal si – de største jentene “krangler” alt om hvem som skal ha den, så det er vel bare å legge opp nye masker….

Mens lillestoresøster var i bursdag tok jeg meg en tur innom skolen – nå er jula definitivt borte i heimen, på tide å få den ut av klasserommet også. I bilen på vei hjem fikk jeg meg en morsom overraskelse, på jordet like ved veien  sto det en elg.  lnnen jeg fikk tak i mobilen var den i godt trav inn på parkeringsplassen. Bilde fikk jeg tatt, ikke bra, men morsom dokumentasjon uansett .

Forøvrig har det vært nok en kald dag, rundt 20 kalde fortsatt. Uteaktivitetene blir det så som så med, men det er godt å kose seg inne også.  Storesøster har lenge hatt lyst til å lære å strikke. I dag var dagen – tålmodigheten til mamma var topplada og seansen gikk som en lek, tross for at eleven er venstrehendt. Nå er det dukkeskjerf på pinnene, og eleven er strålende fornøyd.

Dette er ikke lett…

Topp konsentrasjon

Endelig er det fredag. Jeg tror at den første fredagen etter juleferien må være den beste av alle gode fredager. Det er et skikkelig krafttak å komme i gang igjen etter jul – så når fredagen kommer er det vannvittig deilig. Her i huset er det “lag matsammendag” – og på menyen i kveld står fylte horn og grønssaksuppe med stekte epler til dessert. Lillesøster skjønner ikke helt poenget og kjører sitt eget løp – og nøstebarngarnet til mamma som dumpet ned i postkassa i dag, er perfekt tidfordriv.

Torsdag er “altmuligdagen” – dagen hvor jeg skal gjøre ALT  jeg ikke får tid til ellers. I dag har huset fått en “refresh” etter julen – absolutt på høy tid.

Det meste av kvelden har jeg tilbragt på menighetskontoret (!) hvor det var trommet sammen til maledugnad. Nå er jeg nettopp kommet inn døra full av maling og beis – men fornøyd med at vi klarte å komme i havn med målet v satte oss. Ute er det fortsatt bitende kaldt- og i bilen på vei hjem kjente jeg at jeg lengtet tilbake til varmere tider.

Lesestund i solen

Nordens beste is finner du i Grythyttan i Sverige.

Her er det godt å være!

Storesøster er i perioder veldig glad i å tegne, og det er ingenting å si på fantasi og kreativitet når hun setter i gang. I dag hadde hun startet på en snømanntegning i innefriminuttet på skolen, med nærmere 20 kalde grader fikk ungene velge å være inne, ble ikke akkurat sjokkert over valget til eldstefrøkna . Iveren over tegningen var så stor at hun ville fortsette da hun kom hjem – og innen middagen var ferdig var det en hel liten snømannfamile som hadde funnet plass på tegnepapiret.

En kald tirsdag på Østlandet – ingen tvil om det. Og det er uten tvil best å oppholde seg innendørs. I dag tok det veeeldig lang tid å hente i barnehage og SFO – flere lag med klær, og når den ene gullungen endelig er ferdig påkledd er de to andre spredd for alle vinder. Nå har vi kommet oss vel hjem og en sunn “kyllingwrapmiddag” er godt plassert i magen. Morgendagen er nesten ferdig planlagt og kvelden ser lys ut i så måte.

Kyllingwrap

Husets grønnsaker, i dag: paprika – vårløk – tomat – issalat – avokado – agurk

Dressing: rømme med lime og tandorikrydder

Tortillalompe

Kyllingfilet (stekes hel og skjæres i saftige, deilige biter)

Nam, nam -  en herlig middag i begynnelsen av januar.

Da er det bare å tenne lys – fyre i peisen og nyte en helt vanlig hverdag.

Første arbeidsdag etter ferien er tilbakelagt – en innholdsrik dag med kurs i konflikthåndtering. Alltid greit med litt påfyll – nye tanker å ta med seg ut i skolehverdagen. Selv om det er godt å være i gang igjen, var det utrolig deilig å komme hjem til “bebodd” hus og fyr på peisen. Planleggingsdag betyr at det er far i huset som må tenke kreativt og ty til hjemmekontor – og jeg tror de har kost seg skikkelig, og utnytta bonusfridagen til fulle. Jeg er iallefall glad for å få en myk start med bare meg selv å tenke på. Nå venter en fiskegrateng, med en god kopp kaffe til dessert. Så tror jeg jammen, etter at morgendagens ukeplan er ferdig skrevet, at jeg skal ta med meg strikketøyet og finne en god plass i sofaen. Ute er det KALDT – så produaksjon av luer og votter kan nok være på sin plass .

..også ferier. Det er vel i grunnen greit – hverdager er helt ålreit og nødvendig for å virkelig sette pris på gode fridager, slik som jula vi nå har lagt bak oss. Ei god jul, for vår del – vi har kost oss masse, og fått lada opp tomme batterier. Jeg har blitt en alldeles herlig kjole rikere – min gode svigermor kjenner meg veldig godt, og visste at denne kjolen bare ventet på meg. Under juletreet skjulte denne favoritten seg og den har blitt brukt flittig i julen.

Siri S Design

Detaljer fra bakstykket