Hverdagen i Granhauglia

Det er vel ingen grunn til å legge skjul på at det til tider er rimelig kaotisk i heimen – ikke uoverkommelig kaotisk, men akkurat så kaotisk  at fridagen midt i uka er en velsignelse. I dag var det b.l.a garnkurvene som fikk en hjelpende hånd. I det jeg åpner en av de mange posene som ligger i en av kurvene, kjenner jeg at jeg blir varm og rød – for nederst i posen ligger en bitteliten pakke i gråpapir. EN JULEGAVE – er det mulig!!!!! En julegave til alle tre jentene fra ei veldig god venninne på 6 år. Inni pakka gjemmer det seg 3 utrolig søte hjerte-smykker som er laga av den flotte 6 åringen.

TUSEN TAKK ,ADA.

Lillesøster stilte gladlig opp som modell for mammas siste luekreasjon, storfonøyd med synlige bevis om at hun kommer direkte fra en bedre frokost. Lua er strikket etter eget hode – og er akkurat passe posete. Ganske kul om jeg selv skal si – de største jentene “krangler” alt om hvem som skal ha den, så det er vel bare å legge opp nye masker….

Første arbeidsdag etter ferien er tilbakelagt – en innholdsrik dag med kurs i konflikthåndtering. Alltid greit med litt påfyll – nye tanker å ta med seg ut i skolehverdagen. Selv om det er godt å være i gang igjen, var det utrolig deilig å komme hjem til “bebodd” hus og fyr på peisen. Planleggingsdag betyr at det er far i huset som må tenke kreativt og ty til hjemmekontor – og jeg tror de har kost seg skikkelig, og utnytta bonusfridagen til fulle. Jeg er iallefall glad for å få en myk start med bare meg selv å tenke på. Nå venter en fiskegrateng, med en god kopp kaffe til dessert. Så tror jeg jammen, etter at morgendagens ukeplan er ferdig skrevet, at jeg skal ta med meg strikketøyet og finne en god plass i sofaen. Ute er det KALDT – så produaksjon av luer og votter kan nok være på sin plass .

Inspirert av andre bloggere har jeg nå bestemt meg for at jeg skal blogge hver dag i hele januar.  En utfordring jeg kjenner at jeg gleder meg til. Her i huset har vi hatt en god og avslappende jul. Det er godt å kunne hente seg inn igjen etter en strevsom høst. Ute er det skikkelig flott vintervær, som har invitert til morsomme dager både på ski, aking og skøyter. Selv om vi ikke akkurat skal skryte på oss lange og ekstreme turer har vi da vært ute hver dag.

På  nyttårsaften, som de tre siste årene, sto urtetrekt indrefilet med rødsvinsjy på menyen. Servert med kokte rotgrønnsaker og mandelpotet. Nydelig!

Og med en god Amarone (julegave fra en flott kollega) ble måltidet perfekt!

Denne ettermiddagen har vært akkurat slik man ønsker at adventstiden skal være. Ute har snøen lavet ned og laget et fantastisk vinterlandskap. Så hva gjør man da på en slik dag når man kommer hjem fra jobb,skole og barnehage. Jo, man tenner lys i hver en krok, setter ut røkelse, lager en stor kjele med kakao, og setter igang med å lage pepperkaker. Deigen var ferdig innkjøpt fra Ikea…… så det var ingen fare for at det skulle bli “en kilo pepper” i disse kakene. Det var tre veldig ivrige jenter som kjevlet og trykket ut pepperkaker i alle former og fasonger. Her ble det pepperkakemenn, pepperkakedamer, pepperkakestjerner, pepperkaketrær, pepperkakegriser, pepperkakereinsdyr, pepperkakenisser, pepperkakehjerter, pepperkakeelefanter og ikke minst pepperkakekameler. Etterpå ble kakene pyntet med stoooore mengder melis og nonstopp.

Min kjære svigermor er en tryllekunstner ved symaskinen – og jeg er så heldig at noe av det hun tryller ender her i huset i Granhauglia. Samlingen med sydde poser henger nå på badet – og er til stor nytte. Særdeles kjekke til det meste – hårstrikker, børster, bleier, sminke, parfyme – ja rett og slett det man måtte ha av dill og dall. Et absolutt “must” når man er ute og reiser.

Noen ganger får man litt mer hjelp enn man ønsker

Alt har en ende – og et fantastisk år hjemme med herlige Hanna er nå over. Veslefrøkna er trygt plassert i barnehagen, med storesøster som god støttespiller.  Mor er klar for planlegging av et nytt skoleår. Dette blir gøy og spennende, men også skummelt. Jeg kan ikke noe for det, men det er ikke fritt for at jeg drømmer meg tilbake til en deilig feriedag, med sol på kroppen og sand mellom tærne. Men tro meg; jeg liker hverdagen også!

Mandagens tema er trøbbel, og det fikk meg til å tenke tilbake på første søndag i advent. I år skulle vi være tidlig ute, og pepperkakehjertene som henger i vinduet skulle få lov til å henge hele advent og ikke bare noen dager helt på slutten (fordi vi ikke rakk å bake før). Far i huset, som vanligvis er en meget habil kokk, tro til med å lage deig, en deig som det er umulig å mislykkes med (i følge mor). Effektiv som man etterhvert lærer seg å være, med tre ivrige småbarn i huset, blander han kokende het espresso sammen med natron – poff!! Pytt, pytt det kunne da ikke gjøre så mye, lettere stressa får han den eksplosive blandingen sammen med de andre ingrediensene. Mor trøster fra sidelinja; “det har sikkert ikke så mye å si”. Etter et par timer er små og store klare for en hyggelig pepperkakebakeseanse…Ups – for en deig! Her snakker vi om skikkelig elastiske saker – deigen hadde nok mer gjort seg som materiale i gummistrikkproduskjon. Jentene rulla tålmodig sine leiver, men like fort som de kjevla den ut, krøp den sammen igjen.  Resultatet ble en frustrende (men humørfylt) halvtime med en trøblete deig og ingen pepperkaker. På denne måten ble det slik det pleier; pepperkakebakst ei uke før jul og pyntede hjerter i vinduet et par dager før nissen sto på døra.

Ingenting å si på innsatsen, mellomste gir alt. ( for dere som måtte lure deigen gikk dessverre  i søpla)

Storesøster er som tidligere beskrevet, ualminnnelig glad i dyr og hest er selvfølgelig en av favorittene. Så når det ble hvisket oss i øret at det var åpen dag på et ridesenter ikke veldig langt unna oss, var søndagsplanene spikret. Vi troppet opp med to spente jenter som hadde store forventninger, og gjett om de ble innfridd. Her var det ponniridning, hesteoppvisning, åpen stall, fint vær, blide mennesker og god stemning. Dette ridesenteret arrangerer aktivitetslørdager, det innebærer at man får sin “egen” ponni som man har ansvar for en hel dag  (10.00-14.00) sammen med en hestejente/gutt. Det står lister i stallen hvor man kan reservere en plass. Når vi da kunne toppe dagen med å skrive jentene  opp på ei slik liste for en lørdag, sto lykken i taket. En veldig vellykket dag, med to fornøyde jenter som antageligvis er i ferd med å få hestedilla!