Det er ikke alltid like lett med ord og uttrykk når man er 6/7 år og full av pågangsmot og selvtillit. Med tre jenter i harmonisk,men meget aktiv, lek ute i hagen rusler jeg ut med en kanne vann. Viktig med væske! Jeg spør hva de leker, hvorpå jeg kjapt får svar at “vi leker vegetarianere”. Med etterfølgende visualisering hvordan vegetarianerne lager stammehyl. Muligens vi her snakker om indianere, men er det så nøye..
Noen vil vel påstå at vi allerede bor godt ut på landet. Men jeg vet at man kan komme enda lenger… I min barndoms bygd er man virkelig på landet – med dyr, skog og langt mellom husa. Nå kan vel kanskje de som kjenner meg, og vet hvor jeg har vært i dag, mene at jeg romantiserer en smule – det finnes nå tette byggefelt og biler her også 
. I dag har vi besøkt ei god venninne som driver gård, og på denne tida er det spennende tider i fjøset. Jentene sitret av spenning i møte med de utrolig søte lamungene – finnes det egentlig noe søtere.
Videre gikk turen til mamma – hvor vi makabert nok, fikk servert fårikål… Smakte ikke helt som det pleier. Til forsvar for min kjære mor, er fårikål vanligvis noe av det beste jeg spiser, så her var det bare godhet som var utgangspunktet for den litt uheldige kombinasjonen. Jentene nøyde seg med tomatsuppe.. Må si at jeg et bitte lite øyeblikk var littegranne misunnelig på min kjære som i kveld koser seg på sushi kurs i byen.Før vi satte oss i bilen på vei hjem (alt for sent), måtte vi selvfølgelig plukke med oss årets første hvitveis. To pjuskete buketter står nå på kjøkkenbenken klare for avlevering i skole og barnehage i morgen Aner jeg konturene av noen smiskete barn;-)…
Endelig er det påske og noen gode dager ligger foran oss. Med forkjølelse i huset både hos store og små ble det litt endringer i planene, hytta må stå ubebodd denne påsken. Med ei lita frøken som surkler i brystet er det ikke fristende å reise på ei hytte vi må bruke timer for å komme inn i, med snø og våte klær er det ikke optimalt for en liten pjuskete kropp. Vi tar det igjen til neste år – hjemmepåske er slett ikke verst det heller. Mye spennede å finne på når alle andre halser avgårde på fjellet. I går kjørte vi i motsatt retning av påsketrafikken med mål Teknisk Museum på Kjelsås. Et flott og lærerikt museum. jentene storkoste seg og timene gikk veldig fort. I og med at dette var pappa sin bursdag, hipp hurra for 40 år, var det duket for en hyggelig middag hjemme. Tradisjon tro er det kokkefrua som stiller med middag denne dagen. Og like fullt en tradisjon serveres det fersk pasta med rekesaus, i år også med focaccia som tilbehør. Denne retten er utrolig enkel å lage ( helt naturlig valg for frua), fikk den første gang servert av en kollega da jeg jobbet på Fjellstrand skole på Nesodden.
Bursdagspasta
reker i lake
hvitløk
rekekraft/hvithvin
hakkede tomater
fløte
salt/pepper
fersk basilikum
olje
Surr hvitløk etter ønske i olje. Tilsett rekekraft eller hvithvin,hakkede tomater og 3dl fløte, kok opp. Ha i rekene. Smak til med salt og pepper. Hakk rikelig med fersk basilikum på toppen.
Kok fersk pasta.
Så – vips klar til servering. Serveres gjerne med focaccia med oppskrift fra Lekkermunn.
Så er fredagen her og det er tid for gode dager fylt av små og store aktiviteter. Men først; kaffe! Ingenting er så godt som en god kopp latte brygget på gode bønner. Mine danske fugler har fløyet ut i vinduet og funnet sin plass – og helgen kan bare starte.
Kjenner meg ordentlig priviligert som kan nyte disse flotte vårdagene sammen med lille (store) babyen vår, og i tilegg ha energi og masser av tid til de to største. I dag har storesøster ei venninne på besøk og vi har klippet og limt påskepynt, nok en gang har jeg hentet inspirasjon fra Danmark. Denne gangen benyttet jeg meg av Liselottes sine fugler som hun har lagt ut til fri benyttelse.Jentene storkoste seg før det begynte å krible i kroppen og vårlufta lokket. Slik skal det være!
Herlig med grøt.
..har jeg lært meg å hekle oldemorlapper. Nesten litt skuffet over hvor enkelt det var – tenk så mye spennende jeg har gått glipp av. Etter en kveld med svigermor som kyndig læremester har jeg så og si blitt proff (iallefall sett med egne øyne). Har sett så mye fint rundt om kring i ulike blogger med disse rutene, alt fra skjerf, puter, små og store tepper, tovet ikke tovet, tynt garn, tjukt garn – mulightene er uendelige. Foreløpig er det litt øvelappper sånn på måfå, men ønsker å sette i gang med et pledd som vi kan ha i tvsofaen.
Jeg er en middelmådig blogger og innleggene kan la vente på seg. Men jeg er en ivrig leser, og lar meg lett imponere av andres blogger. I det siste har jeg hentet masse inspirasjon fra flotte og kreative mennesker som deler ideer og tanker ut i weben. Spesielt er det to blogger som har fattet interesse, Hobbykroken og Huset ved bekken. Gode blogger som på hver sin måte vekker kreativiteten hos meg. Disse eggene skal pryde trollhasselkvister i påsken. De er enkle og utrolig raske å lage, nå mangler jeg bare isoporegg. Panduro kan vente seg et besøk av meg veldig snart…for dette var skikkelig gøy.
På kalenderen er våren rett rundt hjørnet, selv om snømengdene utenfor vinduet forteller at det nok er en stund til den riktige vårfølelsen kommer. I helgen fikk vi riktignok føle sola varme, og med skiløype og akebakke midt i byggefeltet ble det en hyggelig søndag, hvor små og store i nabolaget koste seg masse. Det er utrolig trivelig å se de man bor vegg i vegg med, i en ellers travel hverdag er det et nedprioritert gjøremål å gå på besøk til naboen. Godt naboskap og samhold er så utrolig viktig på flere områder, ikke minst er det viktig for barna våre – det skaper trygghet å vite at det er flere som kjenner hverandre og ser barna. Vi har alle et ansvar – noe som blir viktigere jo eldre barna blir. Blogginnlegget i dag er rett og slett en hyllest til naboskapet – det er befriende å bo i et middels stort byggefelt hvor alle kjenner hverandre slik passe, og hvor det er fortsatt er mulig å låne en kopp sukker.
For de som måtte lure, dagen derpå (søndag) ble veldig mye bedre. Av og til er det enkle det beste, med skiløypa rett utenfor stuedøra hadde pappa og de største jentene en meget vellykket tur på søndag. Mamma og lillesøster koste seg inne – med god samvittighet! Nå er det vinterferie – første ordentlige vinterferien for storesøster som har begynt på skolen denne høsten. Første feriedag er tilbragt hjemme, med utelek og hyggelig besøk. Veslefrøkna har for førtse gang smakt på snøen (bokstavelig talt) og dens mange gleder – hun var storfonøyd.
Som observante lesere har fått med seg i bloggen til kokkene, bestemte vi ved nyttårstider at dette året skulle vi vie en lørdag i måneden til å prøve noe nytt innen matveien. Råvarer vi ikke vanligvis bruker, eller matkombinasjoner som er ukjente for oss. Denne gangen er det far i huset som har ansvar for kveldens måltid, og det er sjømat i ulike varianter som står på menyen. Været er fortsatt helt strålende og jentene i huset, bortsett fra veslefrøkna, bestemte seg for en skitur, mens far forberedte kveldens måltid. Forholdene lå med andre ord godt til rette for en fantastisk dag, ikke alltid allting går som man ønsker… Turen inn til skihytta hvor vi kjøpte vafler, sjokolade og nøt det fine været rundt bålet, var fryd og gammen, men herfra gikk det nedover – bokstavelig talt. Returen, som er ca 1,5 km svakt nedover skulle fortone seg litt vanskligere enn oppturen. Smørefri ski er på mange måter en velsignelse for oss småbarnsforeldre, men når eldstejenta ble hengende langt etter følget sitt , med ufattelig dårlig gli, sank humøret betraktlig hos både liten og stor. Den vanligvis skiglade jenta, “datt” gang på gang med dertil høye klagerop. Og med mellomste laaaangt foran som høylydt erklærer at hun må på do, lengtet mor etter: 1.flere armer 2.pappa 3.sommer !!! Vel nede, etter flere fall, et dobesøk og intens staking og forhandlinger kom vi oss inn i bilen, og alle var enige om at vi skulle prøve igjen i morgen … sammen med pappa og ski som kan smøres. Vi er forresten også nødt til å hente jakka til storesøster som vi glemte … Hmm, mon tro om det blir en bedre dag i morgen.
