Hverdagen i Granhauglia

Endelig er det påske og noen gode dager ligger foran oss. Med forkjølelse i huset både hos store og små ble det litt endringer i planene, hytta må stå ubebodd denne påsken. Med ei lita frøken som surkler i brystet er det ikke fristende å reise på ei hytte vi må bruke timer for å komme inn i, med snø og våte klær er det ikke optimalt for en liten pjuskete kropp. Vi tar det igjen til neste år – hjemmepåske er slett ikke verst det heller. Mye spennede å finne på når alle andre halser avgårde på fjellet. I går kjørte vi i motsatt retning av påsketrafikken med mål Teknisk Museum på Kjelsås. Et flott og lærerikt museum. jentene storkoste seg og timene gikk veldig fort.  I og med at dette var pappa sin bursdag, hipp hurra for 40 år, var det duket for en hyggelig middag hjemme. Tradisjon tro er det kokkefrua som stiller med middag denne dagen. Og like fullt en tradisjon serveres det fersk pasta med rekesaus, i år også med focaccia som tilbehør. Denne retten er utrolig enkel å lage ( helt naturlig valg for frua), fikk den første gang servert av en kollega da jeg jobbet på Fjellstrand skole på Nesodden.

Bursdagspasta

reker i lake

hvitløk

rekekraft/hvithvin

hakkede tomater

fløte

salt/pepper

fersk basilikum

olje

Surr hvitløk etter ønske i olje. Tilsett rekekraft eller hvithvin,hakkede tomater og 3dl fløte, kok opp. Ha i rekene. Smak til med salt og pepper. Hakk rikelig med fersk basilikum på toppen.

Kok fersk pasta.

Så – vips klar til servering. Serveres gjerne med focaccia med oppskrift fra Lekkermunn.

Doktor Proktors prompepulver dumpa ned i postkassa i helga, til glede for små og store. kanskje aller mest store denne gangen. Knerten er fortsatt den store helten, og jentene var ikke enige om å ta en liten pause fra lillebror og trerotkameraten hans. Mamma tror nok hun må “kvalitetssikre” boka og lese den først, har hørt at den er utrolig morsom både for voksne og barn. Så med en latte og fyr på peisen, setter mor seg godt til rette for en lesestund.

Før vi fikk barn hadde vi veldig klare tanker om hvordan barneoppdragelsen skulle være, og kanskje mest opptatt av hvordan den ikke skulle være. Ikke rent få ganger har vi møtt oss sjøl i døra, og vi har svelget en del kameler, ganske så store faktisk. Det er så ufattelig enkelt å mene, mye vanskeligere å gjennomføre. Ser jeg tilbake er jeg kanskje glad for at vi har gått litt andre veier. Har man sunn fornuft, kjærlighet og tid – kommer gjerne resultatene av seg selv. Resultater i flotte og trygge barn. Men en ting har vi vært opptatt av og det er å gi barna leseglede og leseopplevelser.
For oss er det å gi barna våre tilgang til bøker, store, små, bilder ikke bilder, morsomme, triste, rare, spennende. Gjennom gode leseopplevelser får barna en gave de vil få glede av senere i livet. Barn som blir lest for, og med, blir gjerne bedre lesere, samtidig som de utvikler en god fantasi. Her i huset prøver vi å variere bøker og fortellinger, men det er selvfølgelig noen som blir favoritter slik som Lilesøster bøkene, Karsten og Petra, Pulverheksa, Mamma Mø, Gubben og katten og Ludde. Etterhvert som jentene blir større har det blitt mer populært med fortsettelsesbøker, noe som også er etterlengta for far og mor. Når man har lest samme historien om Mamma Mø ca 100 ganger, blir man litt lei og fortellerstemmen litt monoton. I disse dager har i funnet fram en gammel og kjær kjenning for de voksne i huset, nemlig Knerten. Knerten er udødelig, i dobbel forstand, han er like populær i dag som han var da jeg var liten. Husker barnetimen for de minste som alltid gikk på radioen før jeg gikk på skolen, den gode og trygge stemmen til Anne Cath Vestli var en god start på dagen. Jentene er lydhøre og gleder seg til den daglige lesestund, og minst like mye gleder mamma seg.

Denne søndagen var holdt av til et etterlengta besøk til Litteraturhuset i Oslo, hvor det i Bokklubben Barns regi arrangeres barnebokbad en gang i måneden. Vi har reservert billetter ved flere anledninger, men det var først denne søndagen det klaffet, og at vi kom oss av gårde. Siden sist vi blogget har vi blitt fem i familien, og det er ett og annet som skal organiseres før en kommer av gårde med tre barn i alderen 0-6 år, selv om vi ikke nødvendigvis skal legge all skylda over på våre håpefulle, for at mor og far ikke klarer og områ seg. Iallefall, denne søndagen dro vi avgårde med kurs mot hovedstaden og litteraturstund om Karsten og Petra. Etter en noe kald og heseblesende spasertur fra parkeringsplassen , -9 kjentes veeeldig mye kaldere ut inne i byen enn hjemme ,nådde vi   Litteraturhuset i god tid før kl.12 (ca 11.55 !!!!!). Vi fikk stablet unger på plass foran scenen, hvor et blidt og kjent fjes fra barne-tv, nemlig Liv med sin fantastiske fortellerevne, sto og holdt ungene i ånde, for som hun selv sa ” vi leker litt for å unngå ampre barn, for det får voksne utslett av” . Som sant var hadde jeg allerede klødd litt på vei gjennom slottsparkene med klokka som fiende med jentene på slep. Mor og veslefrøkna  var de eneste som klarte å forhandle seg til en stol, men med så hyggelig stemning og glade barn, hadde far som sto klistret til veggen mellom en bestefar og en fullpakket babybag, det slett ikke verst han heller. Så gikk det slag i slag, med tigerjakt, møte med Karsten og Petra som denne dagen dro ut i verdensrommet  på støvsuger(!), vi fikk gjennom Liv sin før omtalte fortellergave høre om Karsten og Petra på skiskole og til slutt stemte voksne i “Det snør, det snør” mens barna danset en dans med tvilsom koreografi av Liv. En særdeles hyggelig og innholdsrik dag for store og små, og vi gleder oss til neste besøk. Det hører med til historien at vi klarte å få med oss vaktskifte på slottet, og det er selvfølgelig ikke hverdagskost for familien på landet. Vi fikk også med oss et besøk (under sterkt press fra de eldste jentene) på Burger King, og det er heller ikke hverdagskost for familen, heldigvis!!!! Det blir i motsetning til Litteraturhuset, veldig lenge til neste besøk.