Mandagstema er sommerlig – og selv om det for øyeblikket er lite som minner om sommer er den her rett rundt hjørnet. Har plukket frem noen bilder fra en tidligere sommer. – Og noe mere sommerlig enn å ligge på en bryggekant med nysgjerrige øyne godt plassert ned i vannet , kan jeg nesten ikke tenke meg.
Sommerlig – et herlig ord forresten!
Mandagens tema er trøbbel, og det fikk meg til å tenke tilbake på første søndag i advent. I år skulle vi være tidlig ute, og pepperkakehjertene som henger i vinduet skulle få lov til å henge hele advent og ikke bare noen dager helt på slutten (fordi vi ikke rakk å bake før). Far i huset, som vanligvis er en meget habil kokk, tro til med å lage deig, en deig som det er umulig å mislykkes med (i følge mor). Effektiv som man etterhvert lærer seg å være, med tre ivrige småbarn i huset, blander han kokende het espresso sammen med natron – poff!! Pytt, pytt det kunne da ikke gjøre så mye, lettere stressa får han den eksplosive blandingen sammen med de andre ingrediensene. Mor trøster fra sidelinja; “det har sikkert ikke så mye å si”. Etter et par timer er små og store klare for en hyggelig pepperkakebakeseanse…Ups – for en deig! Her snakker vi om skikkelig elastiske saker – deigen hadde nok mer gjort seg som materiale i gummistrikkproduskjon. Jentene rulla tålmodig sine leiver, men like fort som de kjevla den ut, krøp den sammen igjen. Resultatet ble en frustrende (men humørfylt) halvtime med en trøblete deig og ingen pepperkaker. På denne måten ble det slik det pleier; pepperkakebakst ei uke før jul og pyntede hjerter i vinduet et par dager før nissen sto på døra.
Ingenting å si på innsatsen, mellomste gir alt. ( for dere som måtte lure deigen gikk dessverre i søpla)
En hustrig og snøfull dag i februar 2002, ble to til tre, og en ny fantastisk fase i livet starter for min mann og meg. Storesøster ble født, og med henne hadde mor og far fått et ansvar de knapt kunne forstå, men som helt naturlig ble en del av hverdagen. Ei flott jente hadde sett dagens lys og krevde oss fullt og helt. Et par år senere er vi atter en gang heldige, ei sprudlende og aktiv jente er klar for verden. En varm sommerdag i 2008 setter vi punktum da vi tar i mot jente nummer tre, ei nydelig frøken som soler seg i oppmerksomheten fra stolte storesøstre. Vi er så fantastisk heldige som har fått tre flotte jenter, som alle på hver sin måte beriker livene våre. Ansvaret vi har for disse jentene er stort, men oveskygger alt annet. Det er et ansvar som vi aldri ville vært foruten. Se flere tolkninger av mandagstema her
Disse strikkehendene har gledet mange i løpet av sitt 70 årige liv. Ikke få strikkeplagg har blitt produsert av disse nevenyttige hendene. De siste årene er det for det meste selbuvotter og selbusokker som har sett dagens lys. For noen år siden fikk hun som eier disse driftige hendene slag, men hun kom seg på bena igjen, flere slag fulgte men like urokkelig var denne dama. Til å begynne med var det vanskelig å lese, og forstålig nok var det vanskelig med strikkeoppskrifter og nye mønstre. Men et mønster satt, og det var selbumønsteret, mye var borte, med hendene hadde ikke glemt mange år med samme mønster.
Nå er mamma frisk igjen og det er aldri nei i hennes munn når vi, eller andre, spør om noen av disse herlige plaggene. Ingenting er bedre enn å sette på seg et par slike sokker på bare bein etter en god dusj. For ikke å snakke om selbuvottene, har nesten litt dårlig samvittighet for de mange par jeg enten har somlet bort eller brukt i snøkavet til de har krymet til det ugjenkkjennelige. Dette er iallefall en liten hyllest til min strikkende mamma – hun er ei super dame. Flere tolkninger av ukas mandagstema finner du her.
Det er ingen ting å si på fantasien og kreativiteten hos mellomste. Dette blir mitt første bidrag i mandagstema – det var en lett utfordring denne gangen. Bildet ble tatt en herlig sommermorgen. Mellomste har ikke, i motsetning til storsøster, hverken tid eller ro til å se på sommermorgen og er i full lek før klokka er åtte. Hun fant tilfeldigvis en liten kjepp ute, som selvfølgelig kunne brukes som fiskestang – og dermed var hun i gang. På fisketur må en jo ha redningsvest – og mellom flytteesker som enda ikke var pakket ut, fant mamma vesten sammen med et par sommersandaler. Med ender i baljeinnsjøen, og en sykkel å sitte på, ble det en fin fisketur for lillesøster. Et herlig og kreativt sommerminne som det var hyggelig å ta frem igjen.
